IMG3654.JPG

Zoria

Zoria Abobeker, 18 år gammel jente

Zoria Abobeker er sine foreldres andre barn. Faren hennes var handelsmann, men uten særlig utdannelse. I juni 2007 måtte familien flykte fra kuleregnet i hovedstaden Mogadishu. Sammen med mange andre flyktninger fant familien fram til en flyktning leir like ved den

somalisk-etiopiske grensen.

Teferri Berr ( Hard port)

Teferri Berr, er en gammel flyktning leir. Det er hardt å bo i det området, for skulle det oppstå uro mellom landene, ligger den i skuddlinjen. Det er dessuten svært varmt der.

Alle flykningene har fått tildelt telt og matrasjoner i forhold til størrelsen av familiene. Familien Abobeker på 12 bor i et plastikk- telt som måler 10x 20 m. Tilsammen er de 16 000 beboere i leiren, som ligger 75 km fra Jijiga mot grensen til Somalia.

Mange forskjellige organisasjoner arbeider i flyktning leiren, som UNHCR ( United Nation High Commissionary for Refugee) og USCRS ( The United States Catholic Relief Service) med fl.. De sørger for medisinsk og sosial hjelp til flyktningene og undervisning til barna.

For å bli løslatt fra flyktning leiren, må hver enkelt gjennom en omfattende helseskjekk. Det er ikke mange som får frihet, for mange har HIV- aids smitte.

Familien Abobeker.

Foreldrene til Zoria snakker begge litt engelsk. De har 10 barn. Zoria som er 17-18 år, er selv gift med en 17 år gammel gutt. Sammen har de en 9 mndr gammel datter. Mannen til Zoria har ingen familie i nærheten. Han vet ikke hvor de er.

Det betyr at familien har et ekstra stort telt, som måler 10x 20 m. Familien får tildelt 1 l olje og 1kg hvetemel pr familiemedlem, pluss en bestemt mengde gass per person i måneden.

Faren til Zoria, hr Abobeker, var forretningsmann i Mogadishu før familien måtte rømme. Han pleide å kjøpe varer ved grensen og selge til kjøpmenn i Mogadishu.

Begge hans foreldre var utdannet leger. Faren hans drev farmasi, og moren var Medical Director på et sykehus, forteller han. En søster er i dag sykepleier i Italia. Moren hans bor i Danmark, og brødre bor i USA og Canada. Hans far er død.

Da familien til Abobeker flyktet over grensen, ble hr Abobeker frastjålet alle pengene sine.

Abobeker har ingen nevneverdig utdannelse, men han snakker litt engelsk og kan lese litt. Dette forteller at familien har høy integritet. At vi viste ham medlidenhet over familiens livssituasjon, rørte ham til tårer. "Aldri har jeg møtt så mange som virkelig bryr seg om oss", sa han.

På spørsmål om hvordan Zoria brant seg, forklarte faren at hun skulle fylle parafin på en lampe. Lampa eksploderte og den unge kvinnen fikk en stor forbrenning både på armer og oppover bein og sete. Dette skjedde 16 sept 2009.

De brakte henne til sykehus i Jijiga der hun fikk tabletter og bandasje, men etter 10 dager ble hun sendt hjem igjen. Men i leiren hadde de ingen bandasje, så når hun prøvde å sove med armen under hodet, som hun pleide, klistret armen seg til huden, forteller han.

Det meste av brannskaden helet seg imidlertid selv, men beina som var hardest rammet, fikk stygge arr dannelser. Begge kneledd ble låst i bøyd stilling. Å gå /stå ble dermed en umulighet. PÅ sykehuset i Jijiga ble det tatt blodprøver og urintest av Zoria. De fant ut at hun ventet sitt andre barn.

Vi har fått god kontakt med den ene kirurgen som arbeider ved Jijiga sykehus. Han heter Dawit Zerihun. Vi har besøkt sykehuset et par ganger. Jijiga, en by på ca 100.000 innbyggere ligger ca 70 mil fra hovedstaden Addis Abeba.

Sykehuset i Jijiga har et svært stort behov for hjelp. Ved sykehuset vårt i Addis Abeba kunne vi tilby pasienter gratis transport og behandling. Det manglet ikke på interesse. I midten av mars mottok vi første minibuss med pasienter, de fleste med brannskader, men også en og annen med behov for hjelp etter skudd skader og trafikk skader.

Zoria var en av dem som kom med første transport. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at hun var 16-18 uker gravid. Det var viktig å operere henne så snart som mulig.

Zoria ble operert i 2 omganger. Først ble høyre kne operert, kneleddet strukket ut og transplantert. 10 dager seinere ble samme inngrep utført på det andre kneleddet.

Operasjonene gikk fint. 3 uker etter første operasjon var Zoria oppe på beina og trente med gåstol. Et par uker seinere kunne hun forlate sykehuset, lykkelig og glad for den hjelp hun hadde mottatt.


IMG3529
IMG3648
IMG3649
IMG3654