Sterke pasienthistorier fra Addis

HaymanotSykepleier Åse Heskja har siden januar 2012 jobbet som frivillig ved MCM i Addis Abeba. Her deler hun noen av sine opplevelser.

BELAYNEH

BelaynehLille Belayneh på 8 måneder krøp rundt på gulvet i hytta hjemme hos foreldrene og i et ubevoktet øyeblikk kom han bort i den åpne flammen. Begge bena ble stygt forbrent, og han ble brakt til næmeste sykehus. Han ble liggende i en måned og gitt antibiotika intravenøst. Det ble ikke oppdaget at væsken var satt i arterien. Resultatet ser dere. Det gikk koldbrann i armen og da han omsider kom til MCM, måtte armen amputeres. Nå mangler gutten en arm og begge føttene sine. Heldigvis har Belayneh foreldre som er utrolig glad i sønnen sin. De er fattige bønder og har ikke mulighet til å betale for en langvarig, framtidig behandling. Hvilken framtid har denne gutten her i et land der fysisk handikap er et belastende stigma?

HAYMANOT

HaymanotHaymanot kjenner mange fra før. Hun er en flott ung kvinne på 18 år. Strålende vakker, med en historie som ikke synes. Du kan se at hun sitter i rullestol og har forkrøplede føtter. Akkurat nå er føttene i gips, etter mange timers operasjon for å rette ut begge beina hennes som mest lignet på korketrekkere. Hun er lykkelig tross smertene, og gleder seg til å vise fram sine nye ben. De gamle vennene hennes er de hun ble kjent med når hun bodd i en liten aluminiumsboks i et veikryss. Alene, uten familie, jobb og framtid. Hun har tidligere jobbet som hushjelp, men ble påkjørt og brakk lårbeinet. Hun ble liggende på et universitetssykehus i ni måneder uten behandling og med store smerter. Hun mistet jobben fordi hun ikke lenger kunne gå.

Haymanot er lykkelig nå. Hun har fått familie, venner og framtidshåp fordi noen så henne, ble glad i henne og tok henne til seg som sin egen. For Haymanot er framtiden lys. Nå gleder hun seg til hun kan gå igjen og være uavhengig av rullestole. I mellomtiden lærer hun engelsk og drømmer om å åpne butikk. Da har hun mulighet til å få inntekt. Begge deler er realistiske, men for noen få år siden var dette ei jente uten særlige framtidshåp.

FROMSA

FromsaFromsa var sammen med kameratene sine i bryllup. En stor begivenhet. Da de skulle løpe hjem i mørket, ble de overfalt av hyener. Disse dyrene angriper sjelden levende, friske mennesker eller dyr, men disse guttene var så små at de ble lette ofre. To av guttene ble drept og Fromsa ble hardt skadet. Mer enn halve ansiktet var borte, huden var revet løs og kunne brettes til side slik at kraniet var synlig. Da han ble brakt til MCM tre uker etter ulykken, var det fortsatt grus og skitt under huden. Kinn, nese og munn var ødelagt. Etter mange operasjoner kan han bruke munnen til å spise med og sykepleierne får ikke gitt ham mat fort nok. Han er alltid sulten etter å ha levd på flytende mat i lang tid. Han er en gutt som har sjarmert oss alle. Framtid? Tja. Det er langt igjen før han er restituert, men håp, det er det alltid!